Et større antall studier viser at kroppen responderer veldig ulikt på kalorier inntatt i fast og flytende form. Dette inkluderer både sukkerdrikker, drikker tilsatt andre sukkerstoffer og alkohol.

Vi har enda ikke noe svar på hvorfor det er slik, men mye tyder på at følgende to hypoteser, er de mest sannsynlige:

1. Mennesket mangler det fysiologiske grunnlaget for å håndtere karbohydrat- og alkoholholdige drikker. Dette er fordi man i majoriteten av vår evolusjonære historie, bare har hatt tilgang på vann og brystmelk. Alternativer til disse to drikkene kom først for 11.000 år siden. Rasen vår (homo sapiens) utviklet seg derimot for 100-200.000 år siden.

2. Karbohydrat- og alkoholholdige drikker produserer en ufullstendig metthetsfølelse som hindrer oss i å bli mette på overnevnte drikker.

Selve problemet

Ut fra disse teoriene, så tyder mye på at det nødvendigvis ikke bare er hvilken form for karbohydrat som er problemet, men like mye hvordan vi inntar karbohydratene. En rask oversikt over utviklingen av Nordmenns drikkevaner de siste 40 årene, underbygger disse teoriene.

Som vi kan lese av tabellen, så drikker vi nesten 9 ganger mer brus og 7 ganger mer brennevin i 1998, sammenlignet med i 1958.

En fysiologisk tilnærming

Et større antall forskningsrapporter tyder på at drikker tilsatt sukker ikke reduserer inntaket av fast føde. En såkalt "kompensjon". I en studie sammenlignet man inntaket av 450kcal fra gelebønner (godteri) med 450kcal fra en karbohydratholdig drikke. Gruppen som inntok gelé reduserte energiinntaket senere på dagen. Gruppen som inntok den karbohydratholdige drikken, manglet ikke bare denne "kompensasjonseffekten", de økte også inntaket av andre matvarer (!)

Synet og lukten kan også påvirke hormonene dine, via noe som heter "cephalic insulin respons". Anekdotiske bevis peker på at insulinproduksjonen stiger når du smaker eller lukter noe søtt. Dette r lenge før man ser en forandring i blodsukkeret ditt.

Fordøyelse og tarm

Når energien du har tilført kroppen passerer fordøyelsen vil den mikse seg med andre matvarer i magen. Dette forandrer fordøyelseshastigheten. Gjennomsnittelig fordøyelsesrate av vesker er ca 1kcal / minuttet. Når da maten kommer ned i tarmen vil flere hormonet som påvirker apetitt og metthetsfølelse bli skillt ut. Dette inkluderer bl.a CCK, ghrelin og PYY. Hvor mye, avhenger av sammensetningen.

Karbohydrater stimulerer til færrest apetittdempende faktorer, mens protein og fett stimulerer i langt større grad. Det er derfor en mening at personer som inntar mye karbohydrater fra flytende føde gir seg selv store problemet. Ikke bare inneholder slike drikker mye kalorier, men kroppen kompenserer heller ikke for inntaket. Den søte smaken ser også ut til å forverre bildet, ytterligere.

Saken stiller seg selvsagt noe annerledes når denne vesken inneholder protein og/eller fett. Det er nettopp derfor det er et stort problem at forbruket av brus, juice og nektar øker. Den manglende "kompensasjonseffekten" vil kunne ha signifikante innvirkninger på både kroppsmasse og fettmasse.

Kildehenvisninger:
1. Liquid calories, sugar, and body weight. Drewnowski A, Bellisle F. Am J Clin Nutr. 2007 Mar; 85(3):651-61

2. Consumption of high-fructose corn syrup in beverages may play a role in the epidemic of obesity. Bray GA, Nielsen SJ, Popkin BM.

3. A short history of beverages and how our body treats them. Wolf A, Bray GA, Popkin BM