Fruktose (fruktsukker) er et såkalt "enkelt" karbohydrat, og består av molekyler med 3-7 karbonatomer. Fruktose finnes i mange matslag (deriblant frukt og bær). Sammen med glukose og galaktose ansees fruktose som en av de viktigste blodsukkerene. Interessant er det også at fruktose er langt søtere enn vanlig bordsukker (sukrose).

Hos "lavkarbo"-fanatikere, fedon-disipler og personer med lignende tilnærming, er fruktose sett på som et slags vidundersukker. Her har man endelig funnet et sukker som påvirker blodsukkeret mindre, og er hele 200 ganger søtere enn sukrose. For alle de som liker litt ekstra sukker på maten, må jo dette høres perfekt ut? Vi kan ut fra dette anta at fruktose fører til høyere insulinfølsomhet og en sunnere måltidsprofil.

Dessverre er det ikke helt slik. Media har lenge fokusert på dette vidunderet, men det betyr nødvendigvis ikke at man har jobbet i tråd med den internasjonale forskningen på området. Noen av oss husker kanskje debatten i Dagbladet for noen år siden, mellom Dr. Fedon Lindberg og motpolene? Vi skal nedenfor se litt nærmere på hva som ligger bak denne kritikken.

Fordøyelsen
Når vi inntar karbohydrater, vil disse bli tatt opp via tarmen, gjennom leveren, føres rundt av portakretsløpet og frigjøres i blodet, som blodsukker. Fordi portakretsløpet ikke omfatter bukspyttkjertelen, vil ikke insulin bli skilt ut før næringsstoffene har passert leveren. Første "stoppsted" for fruktose er derfor leveren. Her kan fruktose lide tre ulike skjebner, avhengig av ernæringsstatus.

a) Bli omdannet til leverglykogen
b) Bli omdannet til glukose (via enzymet fruktokinase)
c) Skilles videre ut i sirkulasjonen som fruktose

Hva som skjer, avhenger av ernæringsstatus. Fete folk spiser for mye mat, og behovet for leverglykogen og glukose er derfor begrenset. Den natrulige skjebnen vil derfor være C). Er det derimot lenge siden du sist spiste et måltid, vil du kunne være i en tilstand kalt "pre-ketose". I denne tilstanden vil det være mangel på leverglykogen og omdanningen av andre næringsstoffer til glukose, vil være høy (såkalt glukoneogenesis).

Fruktose og hovedsirkulasjonen
Vi skal se litt nærmere på hva som skjer om fruktose skilles ut i sirkulasjonen som fruktose. Fruktose skiller seg signifikant fra glukose, og er ikke på samme måte avhengig av insulin for å lagres inn i fettcellene. Fordi fruktose kan benytte seg av den insulinuavhengige karbohydrat-transportøren GLU-T5, vil fruktose langt enklere bli lagret som fett. Fettinlagring fra fruktose er dessverre en svært lite energikrevende prosess.

Fruktose og mengden fett i blodet
Å ha mye fett i blodet (triglyserider) er satt i sammenheng med lav insulinfølsomhet, overvekt, høy kolesterol og økt risiko for hjerte- karsykdom. Flere studier peker på en nær sammenheng mellom et høyt inntak av fruktose og triglyserider i blodet. Man fant også ut at fruktose ikke stimulerer til samme metthetsfølelse som glukose. Dette skyldes en mindre påvirkning på "metthetshormonet" leptin. Leptin er sett på som et svært kraftfullt hormon, både for fettforbrenningen, og forholdet mellom muskler og fett.

Bør man begrense inntaket av frukt og bær?
Fruktose finnes naturlig i matvarer som bær og frukt, men da i relativt beskjedne mengder (jf. NutritionData). Likevel hevder man fra flere hold, at frukt gjør deg feit. Dette skjedde senest i et oppslag i Adressavisen, den 03.05.09. Denne gangen var det en Svensk overlege som mente at frukt (fruktose) øker risikoen for insulinresistens, bukfedme og fettansamlinger i kropppen. Den svenske overlegen baserte sitt syn på en studie publisert i det internasjonale tidsskriftet "Journal Of Clinical Investigation" (86 kildehenvisninger).

I denne studien så man nærmere på hvordan ekstremt høye mengder fruktose og glukose (tilsvarende 25 % av energiinntaket) påvirket ulike parametere hos overvektige menn og kvinner med en BMI og fettprosent på 28 eller mer. 32 forsøkspersoner fikk utdelt drikker tilsatt store mengder fruktose eller glukose. Ved bestemmelse av energiinntaket, tok man utgangspunkt i "denne" formelen (mangler link).

Hva forteller denne informasjonen oss? For det første så inntok forsøkspersonene i denne studien en drikke tilsatt et par hundre gram fruktose. En servering med eple inneholder 125g. Av dette er ca 17g karbohydrater. 40 % av dette er fruktose (7,3g). Det er her altså snakk om svært små mengder fruktose. For å overføre denne studien til fruktglade mennesker, må man derfor innta ca 20 epler i en servering for å kunne overføre resultatet av studien.

For det andre er det her snakk om drikker og ikke frukt. Frukt inneholder et spekter av karbohydrater (sukrose, fruktose, glukose, kostfiber), vitaminer, mineraler, antioksidanter, og hittil ukjene stoffer - og kan derfor ikke sammenlignes med drikker tilsatt kun fruktose.

For det tredje var disse forsøkspersonene overvektige mennesker med et usunt forhold til kosthold og livsstil. Det er derfor ikke realistisk å kunne overføre disse funnene til mennesker med et mer normalt forhold til mat.

Selv ikke usunne Amerikanere inntar slike mengder fruktose, som man i denne studien har benyttet seg av. Det er for meg svært betenkelig at overleger og forskere kan bruke slik materiale til å konkludere med at frukt ikke er sunt.

Øvrige referanser:
1) Post-exercise substrate utilization after a high glucose vs. high fructose meal during negative energy balance in the obese. (Tittelbach TJ, Mattes RD, Gretebeck RJ)

2) Nestle Nutr Workshop Ser Clin Perform Programme. 2006;11:83-95. Is fructose the optimal low glycemic index sweetener? (Bantle JP)